Bula Feejee! Og fallskjermhopping i Sydney

Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet på blogen og jeg er veldig klar over det.
Det har vært mye som har skjedd den siste tiden, og det har også vært rimelig mye skolearbeid.

Vi hadde uansett springbreak for et par uker siden og benyttet oss av muligheten til å reise fra Sydney og se noe annet.
Jeg og de andre jeg bor med bestemte oss for å ta en uke i Fiji som er ca tre- fire timers flytur unna. Og vi meldte oss på en Fiji experience tur som virkelig har vært en opplevelse for livet.
Hver dag skjedde det noe spennende og jeg har møtt så mange utrolig fine mennesker.
Lokal befolkningen på Vitu Levu, hovedøyen der vi var, er noen fantastiske folk. På et av hostellene som heter The uprising, satt vi timesvis med staffet og drakk kava og snakket.

Kava er en drikk laget av en spesiell pepperrot som blandes med vann. De bruker det tradisjonelt i sermonier, men nå også som en sosial drikk. I vesten er det klassifisert som et lett dop og har blitt brukt til å fremstille sovemedisin.
På Fiji blirKavaen blir blandet i en stor skål og deretter sendt runt i et kokosskall som alle deler og drikker fra.














Det eneste jeg kunne merke var at kroppen roet seg, og tungen blir litt nummen, og når man sovner sover man som en baby.
Vi fikk også oppleve en skikkelig tradisjonell kavasermoni i en landsby, i tillegg til ubegrensede mengder tilgengelig utover kveldene med de som jobbet på hostellet.

Vi var en gruppe med backbackere (vi var de eneste studentene) som tok bussen sammen rundt på øyen og fikk blant annet oppleve landsbybesøk, besøk på en barneskole, tre timers haik i regnskogen, belli belli rafting, snorkling og mye mer. Jeg vet med sikerhet at jeg skal tilbake til Fiji en gang. Det var rett og slett utrolig trist og komme tilbake til Sydney.

Men de siste dagene i Sydney har også vært rimelig spennende. Før vi dro til Fiji skulle vi egentlig hoppe i fallskjerm men det var desverre altfor mye vind så vi måtte utsette det.
Men forrige søndag var været bra og jeg fikk endelig kastet meg utfor et fly.
Det var første gang så jeg måtte selvsagt hoppe med en instruktør på ryggen, altså tandemhopp.
Jeg må innrømme at jeg har gruet meg til dette en stund nå. Og jeg var usikker på om jeg ville tørre det.
Men det var ikke så skremmende som jeg trodde det skulle være.
Det eneste jeg syns var skikkelig ekkelt var rett før vi skulle hoppe, da du reiser deg opp, blir bundet til instruktøren din og trasker bort til luka i flyet, steller deg på kanten og ser ned. Akkurat i det øyeblikket følte jeg meg skikkelig kvalm og at dette var noe kroppen min virkelig ikke ville gjøre. Naturlig nok stritter det mot de fleste instinkter å stupe utfor et fly på nesten 14000 fots høyde.

Men når vi først hadde hoppet, var resten av opplevelsen bare gøy. Vi hadde fritt fall i ca 55 sekunder på ca 200 km i timen, men det føltes verken så fort eller så lenge.
Det var bare en sinnsykt deilig følelse av å fly, og vi hadde selvsagt en helt utrolig fin utsikt over sydney. Det ene minuttet føltes som tre sekunder, og det var kanskje det gøyeste jeg noengang har opplevd. Jeg følte meg helt trygg resten av turen. Og når fallskjermen åpnet seg var det også en fantastisk følelse.















Skydive er noe jeg vil anbefale alle og gjøre, og jeg tror nok jeg blir nødt til å gjøre det en gang til, men det får vente en stund. Jeg fikk hele hoppet filmet og med på Dvd, så jeg skal nok få lagt den ut på blogen etterhvert.















Og det skal ikke gå like lang tid før jeg skriver igjen.
Tigermons har ikke så mye spennende å fortelle desverre. Han er redd han har fått svineinfluensa og ligger og hoster i senga. Men når han er med på neste eventyr blir det nok han som skal skrive...

Bula!

Hjemme i Sydney

Livet går videre i Sydney, og livet føles bra. På mandag hadde jeg min første skoletime med Flash. Det virker lovende, men føles fremdeles rart å begynne på skole. Hodet er mer i feriemodus enda.
Nå er hvertfall døgnrytmen fullstendig på plass og været begynner å bli bedre, så jeg har nytt noen fine slappe og spennende dager den siste uken. I dag tok jeg mitt første bad her nede på coogee beach. Vannet er ca 18 grader så det ble ingen lang svømmetur, men mer litt vaiing i bølgene som har noen rimelig sterke strømninger.

Ellers har vi vært ute i sentrum et par kvelder og her om dagen tilbrakte vi hele seks timer på en sportsbar rett nedi gata. Veldig gøy sted.
Influesaen gikk heldigvis like fort som den kom. Så nå er både jeg og Tigermons frisk som en fisk.



























Vi var også på akvariet en dag, hvor vi bla så haier og noen veldig store havskillpadder. like store som meg.
Og neste uke skal vi på hvalsafari. Noe jeg gleder meg enormt til.

Vi har også vært på darling harbour nede i sentrum og spist et par kvelder.
En havn som er helt fantastisk fin, og jeg har fått høre at jeg maser litt mye om.
Sydney er virkelig en fin by, særlig nede ved sjøen.













Dette er tatt på Darling Harbour. Og nedenfor ser du havnen om kvelden med Ragnhild og Mette.















Her ser du Mette og vår nye venn, Vibeke i Coogee bay road der vi bor.














Vi var også en dag på Bondi beach som er større og finere enn coogee. Her kan man også surfe, noe som ikke er lov på coogee. Det går ann å gå fra oss til Bondi men det tar ca en time. I morgen skal jeg prøve å jogge litt langs kysten her. Selvom formen nok ikke er helt på topp.













På fredag er det bli kjent fest på unibaren på skolen. Da satser vi på å bli kjent med noen flere internasjonale studenter. Nå er det bare å komme litt inn i skolemodus igjen og prøve å få inn litt rutiner i tillegg til hvalsafari, bading og andre gøye ting.

Lost in Sydney - De første tre dagene

Da var jeg og Tigermons endelig i hus i Sydney. Etter en 30 timers lang flytur fra Oslo til Brussel, videre til Abu Dhabi i De forente arabiske emirater, og siste stopp, Sydney Australia.


Vi reiste med Etihad airways hele turen fra Brussel. For min del gikk turen veldig fint. Etihad som er De forente arabiske emiraters nasjonale flyselskap, var virkelig en fryd å reise med. Vi ble vartet opp hele tiden med mat og drikke og selvsagt TV til hvert sete med mye valgmuligheter av forskjellige TVserier, filmer og nyheter. Og rødvin i himmelen får meg alltid til å slukne, så jeg sov nok hvertfall halvparten av turen.

Vi reiste ned med tre andre. Mette (bildet), Ragnhild og William. Og vi ble alle møtt av studenter eller type "faddere" fra universitetet når vi ankom flyplassen i Sydney. Her møtte vi også mange andre exchange students som nettopp hadde landet (alle var amerikanske). Og vi ble kjørt hjem til døra.

Leiligheten vår, som hele mitt reisefølge fra Norge deler, ligger i Coogee ved Coogee beach (bildet) som er en nydelig strand ett minutt ned i gata. Det er også ca en times gåtur til Bondi beach som er en kjent strand for bl.a surfing.

Universitetet (eller uni som de kaller det her) ligger fem minutter unna med buss, eller ca en 20 minutters gåtur.





Dagen etter vi landet tok vi turen til sentrum og gikk langs Sydney harbour for å se operahuset.
Det var en veldig fin tur men jeg må innrømme at jeg følte meg litt lost. Alt er så stort her. Tigermons koste seg i veska mi, og likte seg bedre ved havnen enn inne i det travle sentrum.

Uansett føler vi oss veldig trygge i denne byen, for australiere er virkelig et hyggelig folk. Jeg har ikke møtt en eneste sur eller uhøflig person verken på skolen eller i butikker eller på gata. Uansett hvor jeg er føler jeg meg velkommen, og folk ønsker å hjelpe.

Vi har også vært innom skolen for å få studentbevis, telefon, osv. Det er ganske utrolig hvordan staffet jobber på spreng for at exchange studentene skal ha det bra.

Jeg og Mette tok også turen til Bondi i går for å titte litt i det seks etasjers gigantiske kjøpesenteret Westfield. Vi hadde en del problemer med å finne veien ut. Ellers gikk det fint.

Noe jeg burde forberedt meg bedre på rent bagasjemessig er temperaturen her. Selvom det ser ut som syden her nede, med palmer og hvite strender, så er det er jo vinter her nå. Om dagen er det rundt 18 grader og om natten blir det veldig kaldt.
I dag begynner Orientation week på skolen og nå på tampen har jeg klart å pådra meg en lei forkjørelse. Men jeg har kjøpt inn det nødveldige for å holde meg varm så jeg skal nok bli frisk igjen snart.
Nå ser vi bare frem til varmere dager som vi regner med vil smyge seg inn i byen litt uti August.
All småsutring over de varme sommerdagene i Oslo tar jeg herved ydmykt tilbake. Det er bedre å være for varm enn for kald.
Nei man skal ikke kimse av sola.

Den siste norske sommeruka

Jeg har nok ikke enda helt forstått at fredag om en uke sitter vi på fly til Sydney, en by med fire millioner innbyggere.
Det er jo bare 3981000 mer enn i Grimstad som har vært hjembyen vår de siste to årene. Så det skal vi nok klare.
Det skal nesten bli litt herlig å møte et Australia som er litt kaldere enn Oslo har vært de siste ukene. Man skal ikke kimse av sola.

Tigermons har for det meste ligget å daffet seg i sommerferien. Mens jeg har fartet litt rundt og nytt gode stunder med venner og familie.
Jeg hadde en veldig fin helg i Hvaler (bildet) da det fremdeles var kaldt å bade i sjøen. Og utenom det har det blitt noen siste Aaspils på byen i Drammen, Musikkens dag i Oslo, Hyttetur i Sverige, en tur til Bergen fullstendig fritatt for regn, og i morgen skal jeg en tur til København for å tilbringe litt ordentlig kvalitetstid med min søster Ingvild slik at jeg får sagt hade til henne også. Tigermons blir nok med men han er avholds, så han får passe leiligheten mens vi andre er ute på vift.

Joda vi gleder oss til å komme oss litt bort fra Norge. Mine mål med oppholdet i det store Australien er å møte en kjempestor skillpadde, lære å surfe (litt hvertfall), Oppleve regnskogen, bli kjent med australiere og bli invitert til barbecue, øve opp en bedre retningssans i storbyen, finne veien hjem, og selvsagt ikke la skolegangen bikke under.
Tigermons har bare et enkelt mål med sitt opphold i Australia, og det er å spise en kenguru.
Men noe vill-løve er han ikke akkurat lenger, så han foretrekker den kuttet i filet, medium stekt, krydret i basilikum, servert med ovnsbakte poteter.

Vi får se om vi ikke har tatt oss vann over hodet når vi endelig er Down under.